tirsdag 23. februar 2016

Bruk og påvirkning på naturen.

Naturen i forandring.
Naturen er i stadig endring, Som, vind og temperatur påvirker det landskap vi kjenner. Hver eneste dag er naturen i forandring. Jeg har alltid synes det er spenne å se på hvordan naturen endrer seg i forhold til årstider og værforhold. Naturen er i stadig endring og det er mange påvirkningsfaktor som forandrer naturen vi har rundt oss.Snø som kan formes til forskjellige former ene dagen for så den neste ikke kunne formes i det hele tatt. De forskjellig lagdelte lagene som utløser blantdannet snøras. For å få utløst et snøras må det være en glid flate og snøen må komme i en slik form at de ikke har gode fester til hverandre. Snø påvirket av varme fra jorden blir til sukker-snø, snø som ser ut som store sukkerkorn og som lett kan rulle seg mot hverandre. Disse kan utløse skred siden bindingen mellom snø kornene er liten. Har det vært en kuldeperiode for så å kommet ny snø kan det være fare for at snøen raser ut. Snø kan være livenærende og den kan kan være dødelig. Blir man tatt i et ras er sannsynligheten for å overleve liten. Etter bare 15 minutter minsker sjansen dramatisk for å overleve. Mange som dør i snøras dør grunnet kveling eller slag under selv raset. For å kunne unngå ras bør man holde seg unne helling som er brattere enn 30 grader. Snøen i seg selv er en eget fag, og det tar lang tid å sette seg inn hva som påvirker snøen. Derfor blir snø for mange et mysterium, men likevel er det noen trekk man kan se på som gjør at snøen blir slik den blir. En viss varmen vil gi kram snø.

Menneske påvirker naturen.
Hvilke påvirkninger har vi mennesker på naturen? Det er mange påvirkninger vi gjør i naturen rundt oss. Vi påvirker direkte ved at vi går i naturområder. Fotsporet vi etterlater oss påvirker naturen, men naturen er god til å tilpasse seg oss. Vi er også en del av naturen og er avhengig av naturen til en viss grad. Men hva kan vi gjøre for å ikke ødelegger naturen som vi har rundt oss for fremtidige generasjoner? Jeg tror det viktig å ha respekt og kunnskap om hvordan naturen fungerer. Gjennom generasjoner har kunnskapen om naturen gang vært overlevert. I dag er det stadig flere og flere som ikke har et daglig forhold til naturen. Vi er vant til tilrettelagt områder som skiløyper og andre tilrettelegging når vi er ute på tur. Dette vil vider føre til at vår tilknytting til å lære om naturens gang ikke kommer gjennom barnelærdommen slik det tidligere har gjort. Kunnskapen om påvirkning på naturen blir i større og større grad lagt til skolevesenet via studier. Mange søker seg til studer som naturforvaltning for å kunne lære mer om naturen og hvordan vi påvirker den. Likevel blir dette en teoretisk bakgrunn og det er ikke sikkert at teori henger sammen med praksis.
Det å kunne forstå at det er lokale variasjoner fra sted til sted og at det ikke finnes en absolutt teori kan være vanskelig å fatte. Ofte kan det være slik at de som har den lokale kunnskapen ofte ikke vil bli hørt med sin kunnskap om påvirkning på denne lokale naturen. Verneforskrifter i Nasjonalparker kan for lokalefolk virke meningløse. Ofte kan dette komme av at de har en grunnlegende kunnskap om sitt område som har blitt overlevert gjennom generasjoner. Vern av enkelt områder kan på enkelte virke meningsløst og for hvorfor er naturen akkurat slik den er i akkurat dette området. Ofte henger dette sammen med bruken gjennom generasjoner. Å ha en tro på at men væren villmark her i Norge vil jeg tro er å begynne i gal ende. Det meste av den Norsk naturen er på en eller annen måte påvirket av menneske. Noe av den naturen vi kjenner i dag kan faktisk ha oppstått av at vi i generasjoner har brukt naturen. De forskjellige stien og veien som vi i dag kjenner fra naturen har på et eller annet tidspunkt oppstått enten av menneskelig påvirkning eller av ville dyr. Mye av grunne er at Norge, har hatt og tildels i dag også har en utstrakt bruk utmarksbeite.


Allemannsretten.

I Norge har vi noe som heter allemannsretten. Det vil si at du og jeg kan ferdes ikke motorisert, i Norsk utmark uten å måtte søke. Vi kan gå hvor vi vil og når vi vil i all den fantastisk utmarken vi har her i landet. Likevel finnes det noen unntak i noen naturreservater som kan ha ferdselrestriksjoner. Et eksempel på dette er Fokstuggu Naturreservat som har ferdselforbud i hekketiden til fuglene på myra. Ellers er det tilrettelagt stier som man skal følge. I slike områder er det satt opp god informasjon om dette. Selv om det ikke skulle ligge noen ferdselrestdiksjoner i det enkelte område skal man vise hensyn til naturen man ferdes i. Allemannsretten gjør at du kan ferdes  i all utmark uavhengig av hvem som eier området. En slik rett finnes ikke i alle land, men er vanlig i Skandinavia. Du kan i tillegg til å ferdes fritt bruke av naturen ressurser som eksempelvis plukking av bær og sopp. Et unntak er molteplukking i Nord-Norge. Man kan også sette opp telt og i utmark, men det finnes regler på hvor lenge telte kan være på et sted. Grunnlaget for dette er for å hindre at vegetasjon kan bli ødelagt vis telte står for lenge på et sted. Som hovedregel bør du etterlate deg området på samme vis som du ønske å finne det eller mest mulig likt slik du selv fant det.
Bål fyring i utmark.
Fra 15 april til 15 september er det generelt bål forbud i utmarken i Norge, Likevel kan det være lokale foreskrifter som kan forlenge bål forbudet med hensyn til brannfare og vegetasjon. Utenom denne perioden kan man fyre bål på steder der ikke vegetasjon eller underlag blir skadet. Det vil si blant annet i en strandkant. Man kan også fyre på offentlig godkjente plasser som er godkjent av kommunen. Slik kan du finne i populære turområder omkring i Norge. Vær obs på at bergvegger kan sprekker vis bål fyres for nære og at det kan være egne releger i verneområder. Som hovedregel fyr bål så det gjør minst mulig skade på vegetasjon og naturen rundt.

Ferdsel og trygghet i Naturen.

I dag er det ikke krav om noe som helst opplæring for å å ferdes fritt i Norsk natur. Man regner med at de fleste vil bruke sunn fornuft når de drar ut på tur. Likevel kan det i enkelt situasjoner være lurt å ta sine forehåndsregler. Særlig i fjellet kan været skifte fort og det kanskje ikke mange tenker på er at selv om det er sol når du går ut på tur kan du fort komme ut for uvær iløpet av turen. Ha derfor alltid med deg vindtette klær, lur og votter kan også være lurt å ha med seg også på sommeren. 
Kart og kompass bør også være med på lenger turer. Dette er av sikkerhetsmessing grunner vis du skulle bli utsatt for plutselig uvær og skodde. Det er også lurt  å ha med ekstra mat og drikke i tilfelle du må bli reddet ut. Vil du gå trykt bør du sette deg inn i fjellvettreglene. I disse finner du mange tips og triks som kan gjøre turen både trygger og bevare tur gleden på tur. Skulle uhellet være ute finnes det, frivillig som har kunnskap om hvordan man redder folk i  uvær. Likevel bør du ha i hodet at ved en leteaksjon kan du sette letemannskap ut i farlige situasjoner. Jeg anbefaler deg å lese fjellvettreglene før du drar på tur, følger du disse vil du mest sannsynlig ikke sette deg selv og andre ut for fare. Du kan finne de her. 







Grunnlag for vern og forvaltning

Mye av grunnlaget for det vernet og den forvaltning vi i dag ser av Norsk natur kommer av at vi har et førevareprinsipp. Dette prinsippet går ut på at vi heller skal verne før skaden er inntruffet. Noen skader på naturen er av en slik karakter at det ikke kan gjennomrettes den naturlige naturen. Det største forsøket på å gjenskape naturlig natur er skytefelte på Dovrefjell. Håpet er at dette feltet skal gå inn i Dovrefjell-Sundalsfjella nasjonalpark med tiden.
I dag er det omkring 2700 verneområder av stor eller liten målestokk i Norge. De er delt inn i punktvise vern, biotopvern, marint verneområde, naturreservater, landskapsvernområder og nasjonalparker. Alle disse områdene har sin egen verneplan utarbeidet ut fra hvilke hensyn det enkelte området er vernet på grunnlag av.Den første Nasjonalparken i Norge ble grunnlagt i 1962 og er Rondane nasjonalpark. Denne har hatt en rekke utvidelser og har i dag mange bufferområder i samband med annen vern.
Fremtidens natur
Men hvilken natur er det vi ønske å ha i fremtiden? Dette er et stanspunkt vi idag må ta stilling til. Det ligger en rekke politisk føringer til grunn for hva som blir fremtidens natur. Vi har også skrevet under på en rekke konvensjoner som legger føringer. Den mest kjente av disse er Bern konvensjon er blitt verifisert av blantdannet Norge. Som tidligere nemt er det stadig flere og flere som oppsøker naturen på fritiden og detter legger også føringer på hvordan vi velger å utnytte vår natur i dag og i fremtiden. Det blir en stadig økning og etterspørsel etter naturen som rekreasjonssted. Der man forventer at det er en viss tilrettelegging. Hvordan fremtidens naturen vil bli er avhengig av at vi i dag legger de riktige føringen for bruk og vern av naturen. Men også at vi ikke glemmer at det ligger en strek kunnskap i dem som er oppvokst med naturen som nærmeste nabo, og som i generasjoner har sett utvikling steg for steg. De menneske som helt fra barndommen har hatt naturen som lekerom og utforsket dens utvikling. De sitter også med en lokal kunnskap om sine naturområder som vi i dag kan dra nytte av før den forsvinne helt eller delvis.

søndag 18. september 2011

Rein vs rype

Denne gangen skal jeg skrive litt om reinsjakt og rypejakt.
Reinsjakten: Jaktperiode 20 august til 19 september.
Reinsjakt er en jaktform der men sniker sg inn på dyrene og prøver å få tak i de skye dyrene. Dette krever at men er kamuflasjekledd og kan åle-teknikk.
Våpen: Rifle/mauser

Rypejakt: Jaktperiode 10. september til 15. mars
Rypejakten foregår med eller uten hund der man skremme opp ryper og skyter den i luften dvs i flyvende tilstand.
Våpen: hagle

Nå man ser på hvor forskjellig disse jaktformene ser de fleste at jaktformen ikke lar seg kombiner i samme terreng så hvorfor går da jaktperioden over hverandre.
skrive mer senere.
Hva synes dere?
Bør jaktformene våre på samme tid i samme terreng?
Hvilke jakt må utgå?
Bør de ta mer hensyn til hverandre?

mandag 12. september 2011

Er vår forvaltning av naturen riktig?


I dag har vi en truet reinstammen. Dette har ført til at de det er blitt stengt veier og stier. Så klarte de å vedta at man ikke skal gå øst-vest fordi at reien går nord-sør. Dette er grunnet at men ikke skal skremme villreinen. Dette har ført til at det har blitt mindre folk i fjellet og dette skal etter det jeg har forstått bli mer rein i fjellet.
Etter en telling så fant fjellstyre ut at det er mange rein som manglet, dette førte videre til at det ble en veldig liten kvote på rein.

Dermed har jeg funnet ut at da folkene forsvant så forsvant også reinen er dette riktig?

I neste innlegg skal jeg ta for meg om rovdyr kontra husdyr.
Hvilke tanker her du om denne saken?

Hellbillies - Ei krasafaren steinbu